Historiske glimt fra Nidaros Historieopplevelser
MENNESKENE SOM PREGET NIDAROS:
Ti mennesker, ti historier om makt, tro og livet i middelalderen.
5 av 10: OLAV KYRRE - kongen som påbegynte Nidarosdomen.
Olav Kyrre var sønn av Harald Hardråde og konge fra 1067 til 1093. Tilnavnet Kyrre betyr den rolige eller fredelige, noe som må ha vært en kontrast til farens krigerske liv.
Rundt 1070 lot Olav Kyrre bygge en stor steinkirke, ikke så langt unna Harald Hardrådes Mariakirke. Den ble kalt Kristkirken, og var viet til Kristus og Treenigheten. Den ble Norges største kirke i sin samtid. Da den sto ferdig, ble Olavsskrinet plassert på høyalteret. Kristkirken ble enten oppført i kongsgårdsområdet eller i sammenheng med den første bispegården i Trondheim, men en tradisjon skal ha det til at kirken ble bygget over et av stedene hvor Olav den hellige ble midlertidig begravet, hvor en vannkilde deretter skal ha sprunget opp fra bakken.
Kristkirken, Nidarosdomens forløper, var en bispekirke, noe som vitner om at forholdet mellom Kirken og kongemakten sto sterkt. Samtidig representerer flyttingen av Olavsskrinet til Kristkirken at forvaltningen av Olavskulten ikke lenger var helt forbeholdt kongemakten, men at Kirken nå hadde større definisjonsmakt enn tidligere. Helgenkulten omkring Olav den hellige skulle fortsette å definere kongemaktens legitimeringskrav, men den la også utgangspunktet for utformingen av det kirkelige bylandskapet i Nidaros i århundrene fremover.
Ønsker du å lære mer? Her er noen lesetips:
Ekroll, Ø. (2006). Kva skjedde omkring Nidarosdomen før år 1200? Trondhjemske
Samlinger 2006, 7-30.
Lunde, Ø. (2023). Erkebispegården ved Nidarosdomen. Museumsforlaget.
McLees, C. (2023). Gård - kongsgård - bispegård: spor etter bosetning og makt på
domkirkeplatået i Trondheim i jernalder og tidlig middelalder. Viking 87(1), 211-242.
MENNESKENE SOM PREGET NIDAROS:
Ti mennesker, ti historier om makt, tro og livet i middelalderen.
4 av 10: HARALD HARDRÅDE – VIKINGKONGEN SOM HADDE SETT VERDEN
Han hadde kjempet på slagmarker i Europa, tjent den mektige keiseren i Konstantinopel og samlet seg enorme rikdommer. Men det var de enda større ambisjonene som fikk Harald Hardråde til å vende hjem til Norge: Han ville bli konge!
Harald var halvbror til Olav den hellige og deltok som ung mann i slaget på Stiklestad i 1030. Etter nederlaget flyktet han østover, og etter et langt opphold i Kyivriket satte han kursen mot Konstantinopel (dagens Istanbul) – en av Europas viktigste og mest innflytelsesrike byer, som man i Skandinavia kalte Miklagard.
Der gjorde han karriere i keiserens berømte livgarde, væringgarden. Han deltok i krigføring rundt Middelhavet og vendte senere hjem med både militær erfaring og betydelige rikdommer.
Harald delte i lengre tid kongedømmet med sin nevø Magnus, før han i 1047 ble enekonge i Norge. Han var en handlekraftig, ambisiøs og til tider brutal hersker, som arbeidet for å styrke kongemakten.
Men hva betydde han for Nidaros?
Sannsynligvis ved midten av 1000-tallet bestemmer Harald Hardråde seg for å forlate kongsgården som lå nord for byen, og bygger i stedet en ny kongelig residens sør på Nidarneset, nær hvor Nidarosdomen ligger i dag. Her bygger han Mariakirken, som i de neste årene fungerer som Olav den helliges hvilested. Her klipper han i offentlighet hår og negler på helgenen den 29. juli hvert år.
Arkeologiske opplysninger viser at byen vokser kraftig under hans styre, som følge av blant annet økt handel og pilegrimsaktivitet. Under Harald Hardråde fikk Norge sitt første omfattende nasjonale myntvesen, og Nidaros ble et viktig sentrum for myntproduksjonen. Dette fikk betydning for utviklingen av byen som handelssted. Flere mynter i omløp gjorde det enklere å kjøpe og selge varer, og bidro til framveksten av et mer organisert byliv.
Harald bruker dessuten den nye Olavskulten til å fremme sin makt, og har muligens også en finger med i spillet i å etablere helgenkulten rundt Olavs slektning og Oslos vernehelgen, St. Hallvard.
Haralds dramatiske liv endte i 1066, da han falt under forsøket på å erobre England i slaget ved Stamford Bridge.
Harald Hardråde huskes tradisjonelt som en av Norges siste store vikingkonger. Men han var også en konge som satte varige spor etter seg i utviklingen av Nidaros som handelsby, og ikke minst et kongelig og kirkelig sentrum.
Ønsker du å lære mer? Her er noen lesetips:
Ekroll, Ø. (2006). Kva skjedde omkring Nidarosdomen før år 1200? Trondhjemske samlinger 2006, 7-30.
Lunde, Ø. (2023). Erkebispegården ved Nidarosdomen. Museumsforlaget.
Skeie, Tore (2025). Hardråde - om Harald Sigurdsson og hans verden. Gyldendal
MENNESKENE SOM PREGET NIDAROS:
Ti mennesker, ti historier om makt, tro og livet i middelalderen.
3 av 10: MAGNUS DEN GODE - gutten som vendte tilbake og ble konge.
MAGNUS DEN GODE – gutten som vendte tilbake og ble konge.
Han var sønn av Olav den hellige, men bare seks år gammel da faren falt i slaget på Stiklestad i 1030.
Magnus hadde allerede tilbrakt flere år i eksil. Da Olav måtte flykte fra Norge, tok han med seg den lille gutten østover til Kyiv-riket (også kjent som Gardarike), i området som i dag omfatter deler av Russland og Ukraina. Magnus vokste opp ved fyrstehoffet, langt fra landet han en dag skulle komme til å styre.
Men i Norge var mye i ferd med å endre seg.
Etter Olavs død hadde landet kommet under dansk styre. Misnøyen vokste, samtidig som fortellingene om mirakler ved Olavs grav bidro til at den falne kongen fikk stadig større betydning.
Noen år senere reiste de mektige trønderhøvdingene Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson østover for å hente Magnus hjem. Det oppsiktsvekkende var at begge tidligere hadde vært motstandere av faren hans. Likevel så nok høvdingene et potensiale til å skaffe seg politisk makt i Norge gjennom Magnus den gode, som skulle få en helt spesiell rolle i den nye, fremadstormende helgenkulten omkring Olav Haraldsson.
I 1035 ble Magnus tatt til konge av Norge, bare rundt elleve år gammel.
Og makten hans skulle vokse ytterligere: I 1042 ble Magnus også konge av Danmark. Sønnen til Olav den hellige hersket dermed over begge rikene. Faktisk er det også mye som tyder på at Magnus hadde ambisjoner om å invadere England, da både engelske og norsk-islandske kilder beskriver at den unge kongen truet med å sende flåten sin over Nordsjøen. I så fall ville Magnus ha gjenforent Knut den mektiges gamle rike, bestående av Norge, Danmark og England.
Dette målet fikk han imidlertid aldri realisert, men hans onkel og medkonge Harald Hardråde delte Magnus sine maktambisjoner, og ledet et mislykket angrep på England i 1066.
Magnus hadde store planer for Nidaros og igangsatte monumentale byggeprosjekter i kongsgården: Blant annet påbegynte han oppføringen av en stor steinhall, som skulle huse fester, samlinger og juridiske møter, og en kirke dedisert til sin far Olav. Ingen av disse bygningene ble ferdigstilte under Magnus sitt styre. Verken hallen eller Olavskirken er senere sikkert påvist i bygrunnen.
Magnus døde i 1047, bare omkring 22 år gammel, og ble først gravlagt i Klemenskirken i Nidaros, før han angivelig ble flyttet til Olavskirken og til slutt jordet i Kristkirken (Nidarosdomen).
Visste du forresten at:
Ifølge Snorre var Magnus så svak da han ble født at han måtte døpes straks, uten Olav til stede. Sigvat skald skal ha gitt ham navnet Magnus, inspirert av Karl den store – en av Europas mektigste herskere.
I Magnus sin regjeringstid ble utgangspunktet dannet for en dynastisk kongemakt som tok utgangspunkt i helgenkulten rundt Olav den hellige. Samtidig fikk Nidaros økt betydning som stedet der helgenkongens grav og minne ble ivaretatt.
Byen var på vei til å bli noe langt mer enn en kongelig maktbase – et sentrum for kongemakt, religion og fortellingen om Olav den hellige.
Ønsker du å lære mer? Her er noen lesetips:
Skeie, Tore (2025). Hardråde - om Harald Sigurdsson og hans verden. Gyldendal.
Lunde, Øivind. (1977). Trondheims fortid i bygrunnen. Middelalderens topografi på grunnlag av det arkeologiske materialet inntil 1970. Adresseavisens forlag.
MENNESKENE SOM PREGET NIDAROS:
Ti mennesker, ti historier om makt, tro og livet i middelalderen.
2 av 10: OLAV HARALDSSON (OLAV DEN HELLIGE) - kongen som ble større i døden enn i livet.
Da Olav Haraldsson falt på Stiklestad i 1030, kunne historien om ham ha sluttet der.
I stedet begynte en ny.
Tidlig på 1000-tallet, etter å ha tilbragt flere år i utlandet med krigføring i blant annet England, Frankrike og Spania, kom en ung Olav Haraldsson til Nidaros. Da han landet i den lille kaupangen ved Nidelva, hadde han med seg en hird, en form for følge av soldater, rådgivere og utenlandske biskoper, som alltid fulgte kongen tett. Med seg brakte han også store rikdommer og hellige relikvier han hadde skaffet seg i utlandet, som følge av allianseavtaler og plyndringer.
Olav skal ha bestemt seg for å sette i stand Olav Tryggvasons gamle kongsgård i Nidaros for å overvintre her, men et overraskelsesangrep satte den påbegynte kongsgården i brann. Da Olav senere kom tilbake til Nidaros, skal han ha bygget en stor hallbygning for fester, middager og juridiske møter, i tillegg til en skåle, en form for bolighus for hans hird. Ingen av Olavs byggeprosjekter i Nidaros har imidlertid noen gang blitt arkeologisk påvist med noen sikkerhet.
Olav skal også ha delt ut tomter til de som ønsket å bygge her, og investerte mange ressurser i kjøpstaden. I tillegg bygde han Klemenskirken, som kanskje kan ha vært en gjenoppføring av Olav Tryggvasons gamle kirke, eller eventuelt en ny kirke med utgangspunkt i Klemens-relikvier han hadde fått i utlandet. Lite visste Olav at det var nettopp i denne kirken at hans egen kropp snart skulle trekke pilegrimer fra store deler av Europa, som kom reisende for å se “hellig-Olav”.
Det var altså her, etter sin død på Stiklestad i 1030, at Olav ble mest betydningsfull. Som levende var han aldri en populær konge, men som helgen ble han en av Skandinavias mektigste skikkelser, og blant Nord-Europas mest innflytelsesrike helgener. Arven etter hellig-Olav, den såkalte Olavskulten, bidro til å transformere Trondheim fra en liten kaupang til en norsk middelalder-metropol, som både de norske kongene og kirken kjempet for å kontrollere. Olavs liv endte på Stiklestad, men historien om Olav den hellige hadde på mange måter bare begynt. Sporene etter han skulle prege Nidaros - og Norge - i århundrene som fulgte.
Ønsker du å lese mer om dette? Her er noen tips:
Blom, Grethe. A. (1997). Trondheims historie 997-1997: Bd. 1. Hellig Olavs by. Middelalder til 1537. Universitetsforlaget.
Christophersen, A. (2020). Under Trondheim. Fortellinger fra bygrunnen.
Museumsforlaget.
Eriksen, Stefka. G. (2023). Castles of the Mind in Old Norse Culture: Archaeological and Literary Evidence of St. Clement’s Church in Niðaróss. Environmental Archaeology, 28(1), 35-44.
Lunde, Ø. (1977). Trondheims fortid i bygrunnen. Middelalderens topografi på grunnlag av det arkeologiske materialet inntil 1970. Adresseavisens forlag
I vår nye serie “Menneskene som preget Nidaros: Ti mennesker - ti historier om makt, tro og livet i middelalderen” møter vi ti mennesker som på ulike måter var med på å forme middelalderbyen Nidaros - gjennom makt, tro, konflikt, byggverk og store historiske hendelser. Vi presenterer hver uke en ny person og historie.
Først ute er Olav Tryggvason – men vi begynner med et spørsmål:
Grunnla han egentlig Trondheim på slutten av 900-tallet?
Dette er nemlig slett ikke sikkert...
MENNESKENE SOM PREGET NIDAROS:
Ti mennesker, ti historier om makt, tro og livet i middelalderen.
1 av 10: OLAV TRYGGVASON - kongen og byen
Olav Tryggvason forbindes med noen av de aller tidligste norske myntene. Den berømte sølvpenningen med innskriften ONLAF REX NOR – «Olav, nordmennenes konge» – er et lite objekt med et stort budskap (se bildet). En mynt var mer enn et betalingsmiddel. Den kunne fortelle hvem som var konge, uttrykke kongelig makt og knytte Norge til en europeisk kristen herskerideologi.
Ifølge skriftlige kilder lot Olav Tryggvason bygge en kongsgård og en kirke ved Nidelva omkring år 997. Ingen arkeologiske kilder har kunnet bekrefte dette med noe sikkerhet. Tradisjonelt har de skriftlige opplysningene vært knyttet til grunnleggelsen av Trondheim, men arkeologiske opplysninger vitner imidlertid om noe annet: Bebyggelse i form av bygninger, tomtegrenser og spor av sesongbasert ferdsels- og handelsaktivitet kan spores tilbake til lenge før Olav Tryggvason skal ha kommet til byen.
Er det likevel mulig at vi kan ha misforstått sagaene? Kan Olav ha videreutviklet og investert i en allerede eksisterende bebyggelse? Eller har sagaforfatterne rett og slett funnet på historiene om Olavs byggeaktiviteter i Nidaros? Kanskje har Olav heller holdt til på Lade gård? Flere spørsmål er fortsatt ubesvarte.
Men én ting er sikkert - den lille bebyggelsen i det opprinnelige Nidaros utviklet seg til å bli en av Norges viktigste byer i middelalderen.
Olav Tryggvason kan neppe kalles Trondheims grunnlegger i bokstavelig forstand. Men sagaene knytter ham til en viktig fase i utviklingen av kaupangen ved Nidaros, og hans regjeringstid markerer uansett et betydningsfullt kapittel i stedets tidlige historie. Slik står Olav Tryggvason fortsatt sentralt i fortellingen om byen som etter hvert skulle bli middelalderens Nidaros.
I neste uke fortsetter vi reisen gjennom Nidaros` historie og vi vil møte et nytt menneske som satte spor etter seg. Vi håper du vil følge med videre!
Alle historiene vi deler i sosiale medier vil fortløpende bli lagt inn på vår nettside i bunnfanen “Historiske glimt fra Nidaros”.
Ønsker du å lære mer om dagens tema? Her er noen lesetips:
Blom, Grethe. A. (1997). Trondheims historie 997-1997: Bd. 1. Hellig Olavs by. Middelalder til 1537. Universitetsforlaget.
Christophersen, Axel (2020). Under Trondheim: Fortellinger fra bygrunnen. Universitetsforlaget.
Lunde, Øivind (1977). Trondheims fortid i bygrunnen: Middelalderbyens topografi på grunnlag av det arkeologiske materialet inntil 1970. Adresseavisens forlag.
Bildekilde: Skaare (1995), Staatliche Museen zu Berlin, Münzkabinett / Lutz-Jürgen Lübke (Lübke und Wiedemann) Public Domain Mark 1.0
Bildekilde: Skaare (1995), Staatliche Museen zu Berlin, Münzkabinett / Lutz-Jürgen Lübke (Lübke und Wiedemann) Public Domain Mark 1.0